Positive and Negative Interactions in Local Environment and Climate Work
Explore the synergies and conflicts between conservation of biodiversity, energy transition, climate adaptation, and reduction of greenhouse gas emissions in local and regional environmental and climate efforts. Learn about the importance of coordinated actions and the potential for positive or negative effects across different areas of sustainability work.
Download Presentation
Please find below an Image/Link to download the presentation.
The content on the website is provided AS IS for your information and personal use only. It may not be sold, licensed, or shared on other websites without obtaining consent from the author. Download presentation by click this link. If you encounter any issues during the download, it is possible that the publisher has removed the file from their server.
E N D
Presentation Transcript
SYNERGIER OG KONFLIKTER I LOKALT MILJ - OG KLIMAARBEID Positive og negative samspillseffekter mellom: Bevaring av biologisk mangfold Energi- omstilling Klimatilpasning Reduksjon av klimagass- utslipp
Innhold 1. Positive og negative samspillseffekter i lokalt og regionalt milj - og klimaarbeid 2. Eksempler p arbeid med samspill i norske kommuner 3. Hva kan kommuner og fylkeskommuner gj re? 2 Hovinbekken i Oslo. Foto: Dronninga landskap
4 1. Positive og negative samspillseffekter i lokalt og regionalt milj - og klimaarbeid Foto: Danil Aksenov/Unsplash
Tiltak mot natur- og klimakrisen m skje samtidig og i sammenheng Energiomstilling Reduksjon av klimagassutslipp Bevaring av biologisk mangfold Klimatilpasning 5
Tiltak p ett omrde kan ha positive eller negative effekter for tiltak p andre omr der Tiltak for reduksjon av klimagassutslipp Samspillseffekter Tiltak for energiomstilling Tiltak for klimatilpasning Tiltak for bevaring av biologisk mangfold 6
Definisjoner p samspill Positivt samspill Negativt samspill (negative bieffekter og konflikter) (positive bieffekter og synergier) N r gjennomf ring av et tiltak innen ett politikkomr de gir tilleggsgevinster innenfor et annet politikkomr de, N r gjennomf ring av et tiltak innen ett politikkomr de har negativ effekt innenfor et annet politikkomr de, eller eller n r det gjennomf re to tiltak samtidig gir fordeler som er st rre enn summen av individuelle tiltak. n r to tiltak er uforenelige og det ikke er mulig gjennomf re begge samtidig. Kilde: Vestlandsforsking (2021) 7
Eksempler p tiltak som kan gi positivt samspill 8
Etablere blgrnne strukturer Bl og gr nne omr der i byer og tettsteder. H ndterer overvann og bevarer biologisk mangfold, og har andre positive bieffekter. 9
Tilrettelegge for sykkel og gange Store positive samspillseffekter. Kan frigj re areal til bl gr nne strukturer og redusere bilbruk. 10
Bevare myr og annen vtmark Positivt samspill mellom biologisk mangfold, klimatilpasning og karbonbinding. Ivaretar karbonlagring og leveomr der for planter og dyr, og opprettholder robusthet mot flom. 11
Eksempler p tiltak som kan gi negativt samspill 12
Fortette byer og tettsteder Store fordeler for utslippsreduksjon. Mulige ulemper for klimatilpasning. Mulige negative effekter p biologisk mangfold. 13
Produsere fornybar energi Positive effekter p energiomstilling og utslippsreduksjoner. Mulige negative effekter p utslippsreduksjoner og biologisk mangfold. 14
Plante monokulturskog Skogplanting kan v re et godt klimatiltak. Planting av monokulturskoger kan redusere biologisk mangfold, og ke skredfaren etter hogst. 15
Mulige konflikter opplevd i kommuner Tiltak for klima og natur Mulig konflikt Mulig l sning Gj re om parkeringsareal til gr ntomr de, parkering under bakken, gr nne tak og vegger Kan hemme klimatilpasning og biomangfold Fortetting for redusere utslipp Redusere bilvei for f areal til gang- og sykkelvei uten ta gr ntareal Kan f re til omdisponering av gr ntareal Gang- og sykkelvei for redusere utslipp Reduserer mulighet for gr nne tak for klimatilpasning og biomangfold Etablering av solceller p tak for produksjon av fornybar energi Kombinasjonsl sninger Ikke tilstrekkelig for realisere ambisi se klimam l innen 2030 Nullvekstm l i byvekstavtaler mellom staten og kommuner Integrere klimam l i byvekstavtalene Etablere bl gr nne strukturer for klimatilpasning og biomangfold Krever areal som hemmer fortetting Redusere areal til vei og parkeringsplasser Reduserer hyttebygging i distriktskommuner som trenger aktivitet Prioritere natur fremfor hytter, bygge mindre hytter, utleiehytter Ivareta myr, skog og beiteomr der for karbonlagring, klimatilpasning og biomangfold Beholde og/eller drive fram natur- eller blandingsskog framfor treslagsskifte til ensaldret monokultur Reduserer biologisk mangfold og klimatilpasning ( ker skredfare etter hogst) Planting av monokulturskoger for fange og lagre karbon Kan f re til klimagassutslipp og tap av biomangfold En helhetlig vurdering vil se milj og klima i sammenheng Krav til sikkerhet mot 1000- rsflom for kritiske samfunnsfunksjoner 16
Naturbaserte lsninger for fremme positivt samspill Tiltak Samspillseffekt Konsekvens av overse Vanskeligere h ndtere store vannmengder, hemmer biomangfold og karbonbinding Bevare og etablere bl gr nne strukturer Positivt samspill mellom biomangfold, klimatilpasning og karbonbinding. Fortetting vil hemme klimatilpasning og biomangfold Gr nne tak og vegger Mister samspillseffektene og i tillegg sosiale, l rings- og helsemessige effekter Urbant hagebruk Ved nedbygging g r samspillseffektene tapt, planting av kommersiell skog p areal med naturlig skog gir ogs slikt tap Bevaring av naturlig skog Ved nedbygging eller drenering av myr svekkes/tapes karbonlagringen og biomangfoldet, s rbarheten for flom ker Bevaring av v tmark 17
18 2. Eksempler p arbeid med samspill i norske kommuner Lofotkommunene samarbeider om milj - og klimaarbeid. Foto: Laura Johanne Olsen
Temakart for natur og klima Temakart for natur og klima Kommunene T nsberg og Drammen Kartla verdiene av bl og gr nne arealer. Temakart som viser blant annet naturmangfold, nedbygd areal og arealers evne til h ndtere flom og overvann. Informasjonsfilm om gr nne flekker . Kartet viser tilsig av vann via terrenget for Drammen kommune. Skjermdump: Drammen kommunes kart 19 Trelasttomta Myrvoll dam i Nordre Follo. Foto: Nordre Follo kommune
Arealnytralitet Arealn ytralitet Nordre Follo kommune Kommunestyrevedtak om bli en arealn ytral kommune. Kommunedelplan for naturmangfold i 2022. Plankart for naturmangfold. Trelasttomta Myrvoll dam i Nordre Follo. Foto: Nordre Follo kommune 20 Trelasttomta Myrvoll dam i Nordre Follo. Foto: Nordre Follo kommune
Samarbeid og verkty Samarbeid og verkt y Oslo kommune Tverrfaglig og tverretatlig klimastrategi. Klimaetaten er p driver og har st ttefunksjon for de andre etatene. Nyttige verkt y: Bl gr nn faktor Klimakriterier for planer Kommuneplanens arealdel Oslo kommune oppfordrer til flere gr nne tak og fasader p bygg. Foto: Klimaetaten / Oslo kommune 21 Trelasttomta Myrvoll dam i Nordre Follo. Foto: Nordre Follo kommune
Velger natur foran vindkraft Velger natur foran vindkraft Rendalen kommune Prioriterer friluftsomr der og naturbasert n ringsutvikling, samt vannkraft og solcelleparker i egnede omr der. Nord- sterdal-kommunene samarbeider om en felles klima- og energiplan. Kverningh gda i Rendalen. Foto: yvind Fredriksson/Rendalen kommune 22
Regionalt samarbeid om arealregnskap Regionalt samarbeid om arealregnskap Lofotenkommunene Felles plan for gr nn omstilling: Veikart for Lofoten: De Gr nne yene 2030. Arealregnskap og naturregnskap. Kabelv g havn i Lofoten. Foto: Christian Clauwers 23
Definisjoner Arealregnskap Naturregnskap Arealn ytralitet Opptelling og sammenstilling av ulike typer arealer og kosystemer. Systematisering av kunnskap om naturens goder og tjenester. Netto null tap av natur. Gjenbruke og fortette utbygde arealer. Kan ogs brukes til framheve kvalitetene p arealene. Omfatter arealregnskap, tilstand p arealene og kosystemtjenester. Kilde: SABIMA Kilde: Nordre Follo kommune, Regjeringen Kilde: NINA 24
25 3. Hva kan kommuner og fylkeskommuner gj re? Kommuneplanens arealdel for Bergen kommune 2018-2022
Fem rd for fremme samspill i kommunenes milj - og klimaarbeid 1. Skaff kunnskap 2. Bruk plansystemet strategisk 3. Ta hele verkt ykassa i bruk 4. S rg for samarbeid og medvirkning 5. La ur rt natur st 26
Fem rd for fremme samspill i kommunenes milj - og klimaarbeid 27
1. Skaff kunnskap Gode og omforente faktagrunnlag og konsekvensutredninger. kt kunnskap gj r politikerne bedre rustet til gj re gode vedtak. 28
2. Bruk plansystemet strategisk Samspillseffekter i kommuneplanens samfunnsdel. 29
3. Ta hele verktykassa i bruk Areal- og naturregnskap. GIS-verkt y og kart. Sjekklister i politiske maler. Gode rapporteringssl yfer. 30
4. Srg for samarbeid og medvirkning Tverrfaglighet framfor sektorbasert organisering. Regionale og interkommunale samarbeid. Medvirkningsprosesser i kommuneplanarbeidet. 31
5. La urrt natur st Unng irreversible negative samspillseffekter. Bygg i allerede utbygde omr der. 32
Sprsml til refleksjon F rer et tiltak, eller planlegging, med m l om reduksjon av klimagasser til at kommunen blir mer s rbar for klimaendringer? F rer et klimatilpasningstiltak, eller planlegging for tilpasning, til kte utslipp? F rer et tiltak eller planlegging til b de reduserte klimagassutslipp og bedre tilpasning til klimaendringer? Eventuelt hva m til for at tiltaket kan bidra til begge deler? Kilde: Milj direktoratet: Veileder: Hvordan ta hensyn til klimaendringer i plan? 33
Tilskuddsordninger Politikkomr de Tilskuddsordninger Form l Kutte utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet. Reduksjon av klimagassutslipp Klimasats st tte til klimatiltak Kunnskapsoppbygging og utredninger om klimatilpasningstiltak. Klimatilpasning Tilskudd til klimatilpasning Ulike tilskuddsordninger for bevaring av trua natur: Tilskudd til trua arter Tiltak for trua naturtyper Tiltak for ville pollinerende insekter Tiltak til kulturlandskaps-omra der registrert som verdifulle kulturlandskap Biologisk mangfold Ulike tiltak for bevare trua natur Produksjon av fornybar energi Enova Teknologiutvikling og energiomstilling 34
